SIDEN SIST

Når jeg først har valgt å være så ærlig med at jeg vil følge drømmen min er jeg så godt i gang at jeg skal være ærlig om alt. Herlighet jeg trodde aldri at det var dette jeg skulle skrive om på bloggen min. Selv liker jeg å besøke blogger som ser vakre ut og har nydelige bilder og gjerne ikke tar opp tøffe temaer. Men nå ser det ut som at min får et hint av dette. Det hjelper meg skikkelig å skrive ned ting og jeg har en bok jeg skriver ned det aller mest personlige i. En slags dagbok. Men nå tenker jeg at jeg skal bruke bloggen min litt. Jeg har fått mye god tilbakemelding på de andre bloggpostene jeg skrev de siste ukene og jeg tenker at hvis det kan resonnere til dere på en eller annen måte så er det en skikkelig bra ting.

Forrige uke var full av tårer. Som sagt er det vanskelige tider. For meg og for familien min og selv om jeg trodde jeg skulle greie å takle hele greia uten hjelp traff jeg til slutt veggen. Så det greide jeg altså ikke. Kanskje om det hadde bare vært én ting, men så kom alt på en gang. Ærlig som jeg er følte jeg at det eneste som var bra i livet mitt forrige uke er Olivia. Fornuften i meg vet at det ikke er sant, men det var ikke fornuften som overtok, det var følelsene. Og de er altfor sterke.
Som jeg skrev tok jeg turen til legen og denne uken ble jeg sykemeldt. Jeg hater det, men elsker det også for det har gitt meg en pust i bakken. Fornuften har tatt innpå følelsene og jeg føler meg litt bedre. Noen vil si at å gå tilbake til jobb neste uke kanskje ikke er så lurt, men jeg VIL. Jeg har det ikke bra med å være borte fra jobb, så jeg drar tilbake og har i stedet bedt om ferie om ikke så lenge slik at jeg får en ny pustepause. Jeg vet at jeg er en følelsesmessig berg og dal bane akkurat nå, så jeg tenker at å ikke presse seg for hardt er best.

De neste månedene kommer så utrolig mye til å forandre seg. Jeg ser for meg at nesten ingenting kommer til å være det samme. Jeg tror det blir trist, men så har jeg bestemt meg for at det skal være positivt også. Jeg skal prøve å være flink og skrive ned de positive tingene med det. Kanskje det egentlig er flere av dem enn negative? I’ll let you know:)
God fredag og god helg ❤️

BLANK

I dag da jeg våknet sa jeg til meg selv at jeg er god nok. Jeg tror ikke helt på det. Hvordan har jeg ved å være god nok kommet meg i den situasjonen jeg er i. Man tror at man har kontroll og litt etter litt strekker det bare bittelitt lengre. Problemet er at bittelitt lengre over tid er egentlig veldig mye for langt og så treffer man veggen. Åhr så irritert jeg er på meg selv for at jeg har latt det gå så langt. Det er derfor jeg ikke tror på det. At jeg er god nok. For jeg har bare lyst å kalle meg selv idiot. Alle vil si det ikke er sant. Eller kanskje det ikke er helt sant. Jeg føler jeg har gjort et bra valg ved å ringe til legen. Jeg skal dit etterpå.

ÆRLIGHET

Annonselenke: Nøkkelring HER

Hei fine venner. Shit!

I utgangspunktet, da jeg startet denne bloggen for mange år siden, ville jeg at dette stedet skulle være noe positivt. At alt det kjipe som foregår i livet skulle være bak lukkede dører, og sola skulle skinne her inne. Selv om jeg i hovedsak fortsatt vil dette, så vet alle at livet ikke er sånn og derfor må jeg endre på det. Jeg vil endre på det. For jeg vil være ærlige med dere. Og jeg vil dele. Og det har jeg jo vært i de siste postene, men jeg har også latt være å poste fordi alt bare har vært så mørkt. Og det jeg sliter veldig med når det er mørkt er å dele. Snakke med folk. Fordi jeg ikke vil ikke byrde noen med det mørke. Innbiller meg selv at folk har det bedre uten. Men jeg blir overtalt om at sånn er det ikke alltid – kanskje noen ganger – og derfor skal jeg bli flinkere til å dele. Som jeg nevnte her så er ting vanskelige nå. Og hvorfor de er så vanskelige er familiært, og av hensyn til andre skal jeg ikke gå så innpå detaljene, men når jeg mangles her inne er det derfor. At jeg trenger en time-out. At jeg bare må puste. Tilbringe tid med Olivia og bare være. Jeg lovte meg selv at i denne nå-har-jeg-gått-ut-og-sagt-at-jeg-skal-satse-på-blogging-tiden så skal jeg greie et innlegg om dagen, men jeg kan ikke være så hard mot meg selv. For akkurat nå tror jeg ikke at jeg får det til. Men hvis jeg gjør, da skal jeg gi meg en skikkelig klapp på skuldera. Og prøve å si til meg selv at jeg er bra nok. Shit, jeg trodde aldri at jeg kom til å komme hit. Men jeg er overbevist om at jeg kommer ut av det. Kan det bare skje nå, plis?

Noen foreslår at jeg skal prate med en psykolog. Jeg vurderer det virkelig.

FINE VENNER

Genser HER | Bukser HER | Sko HER

Egentlig så vet jeg ikke hva dette innlegget skal handle om. Ikke noe spesifikt tror jeg. I dag fikk jeg leke modell på jobb. Jeg leker jo egentlig ofte modell jeg, men normalt så har jeg da veldig kontroll over situasjonen. Som i at jeg tar bilder med selvutløser, eller at jeg får en person jeg er veldig nær til å gjøre det. I dag var det ei av verdens fineste jeg jobber sammen med som var fotograf, og jeg føler jeg kan si H V A som helst til henne, men likevel blir jeg døds flau foran kamera. Haha, for en fisk jeg er. Posering er ikke i min sterke side, men så syns jeg jo det er gøy da, selv om jeg blir flau, så jeg gjør det likevel. Here’s to going out of comfort zones.

Og dere fine venner som sender fine ord – TUSEN TAKK! Det setter jeg så sykt pris på. Til søndag har jeg avtalt en kveld sammen med pappa og jeg er så glad og takknemlig for at jeg har en så god pappa å prate med. Det skal gå oppover, snart. Det vet jeg!
God torsdags kveld, fininger.

BLURRY

Jeg har hatt to skikkelig kjipe perioder i livet mitt. Første gang da jeg flyttet til London og var forvirret uten like, og andre gang akkurat nå. Og denne perioden har pågått skikkelig lenge. For lenge. Hele 2018 var opp og ned, og 2019 er ikke noe annerledes. Jeg vet at tiden er det som kommer til å forandre ting, men akkurat nå, når jeg står i det er alt blurry. Jeg greier ikke se veien foran meg, men jeg håper så inderlig at den veien jeg valgte å ta nå, sammen med dere, er den som skal klarne ALT:)

Kryss fingrene for meg 😘