TA GREP

Annonselenker: Genser HER | Bukse HER

I går var min første dag tilbake på jobb etter sykemeldingen og det var skikkelig tøft. Fremstår jeg som en svekling nå? Tipper det for jeg føler meg som en. Men jeg har tatt mange grep i livet mitt akkurat nå, og det kommer til å gå bra. Det må jeg bare tro på og i dag skal jeg prøve å smile mer. Herreminhatt Charlotte, skjerp deg!

Jeg hadde forresten også fotograf her i dag. Nå skal alt være så og si klart før visning så det er godt:)

GLADNYHET

Det har ikke vært så veldig mange av de i det siste, men i går fikk jeg gjort uendelig mye mer enn jeg trodde jeg kom til å få gjort og i dag fikk jeg en god nyhet.

Angående i går så er jeg i prosessen med å selge leiligheten min. Som er kjedelig, men også veldig bra. Jeg elsker leiligheten min og hadde jeg kunnet velge hadde jeg tatt den med meg. Men O’s barnehage er 15-20 minutters kjøretur unna så jeg kjenner at det er på tide å komme seg nærmere den. I tillegg lønner det seg økonomisk, og det er vel det som har satt prosessen i gang. Så i hele går ryddet vi og pakket overflødige saker bort slik at den tar seg bedre ut på visning. I tillegg har jeg vært så heldig å få bytte inn bilen min i en litt billigere en, og det er den største gladnyheten. Så i dag har vært en ordentlig god dag, og OM jeg setter pris på det oppi det hele? Jess.

Jeg har nevnt tidligere at jeg skriver en dagbok for å få ned tankene mine og i dag skrev jeg et innlegg kun til Olivia. Det handlet litt om å ta én dag av gangen, og selv om jeg ikke er flinkest til det så har jeg jobbet ordentlig med det i dag. Kanskje det er derfor denne dagen er så bra. Fordi for mange så kunne det å måtte selge leiligheten og “nedgradere” bilen være bare negativt, men jeg velger i dag heller å se det positive i det. Jeg har jo fortsatt en bil som tar meg dit jeg vil, pluss at den har parkerings varme eller hva enn det heter, OG jeg har tak over hodet. Jeg skal være fornøyd med det:)

Jeg lurer forresten på om Olivia noen gang kommer til å være så sneaky. At hun leser dagboken min og der innlegget til henne. En del av meg håper det.

SIDEN SIST

Når jeg først har valgt å være så ærlig med at jeg vil følge drømmen min er jeg så godt i gang at jeg skal være ærlig om alt. Herlighet jeg trodde aldri at det var dette jeg skulle skrive om på bloggen min. Selv liker jeg å besøke blogger som ser vakre ut og har nydelige bilder og gjerne ikke tar opp tøffe temaer. Men nå ser det ut som at min får et hint av dette. Det hjelper meg skikkelig å skrive ned ting og jeg har en bok jeg skriver ned det aller mest personlige i. En slags dagbok. Men nå tenker jeg at jeg skal bruke bloggen min litt. Jeg har fått mye god tilbakemelding på de andre bloggpostene jeg skrev de siste ukene og jeg tenker at hvis det kan resonnere til dere på en eller annen måte så er det en skikkelig bra ting.

Forrige uke var full av tårer. Som sagt er det vanskelige tider. For meg og for familien min og selv om jeg trodde jeg skulle greie å takle hele greia uten hjelp traff jeg til slutt veggen. Så det greide jeg altså ikke. Kanskje om det hadde bare vært én ting, men så kom alt på en gang. Ærlig som jeg er følte jeg at det eneste som var bra i livet mitt forrige uke er Olivia. Fornuften i meg vet at det ikke er sant, men det var ikke fornuften som overtok, det var følelsene. Og de er altfor sterke.
Som jeg skrev tok jeg turen til legen og denne uken ble jeg sykemeldt. Jeg hater det, men elsker det også for det har gitt meg en pust i bakken. Fornuften har tatt innpå følelsene og jeg føler meg litt bedre. Noen vil si at å gå tilbake til jobb neste uke kanskje ikke er så lurt, men jeg VIL. Jeg har det ikke bra med å være borte fra jobb, så jeg drar tilbake og har i stedet bedt om ferie om ikke så lenge slik at jeg får en ny pustepause. Jeg vet at jeg er en følelsesmessig berg og dal bane akkurat nå, så jeg tenker at å ikke presse seg for hardt er best.

De neste månedene kommer så utrolig mye til å forandre seg. Jeg ser for meg at nesten ingenting kommer til å være det samme. Jeg tror det blir trist, men så har jeg bestemt meg for at det skal være positivt også. Jeg skal prøve å være flink og skrive ned de positive tingene med det. Kanskje det egentlig er flere av dem enn negative? I’ll let you know:)
God fredag og god helg ❤️

BLANK

I dag da jeg våknet sa jeg til meg selv at jeg er god nok. Jeg tror ikke helt på det. Hvordan har jeg ved å være god nok kommet meg i den situasjonen jeg er i. Man tror at man har kontroll og litt etter litt strekker det bare bittelitt lengre. Problemet er at bittelitt lengre over tid er egentlig veldig mye for langt og så treffer man veggen. Åhr så irritert jeg er på meg selv for at jeg har latt det gå så langt. Det er derfor jeg ikke tror på det. At jeg er god nok. For jeg har bare lyst å kalle meg selv idiot. Alle vil si det ikke er sant. Eller kanskje det ikke er helt sant. Jeg føler jeg har gjort et bra valg ved å ringe til legen. Jeg skal dit etterpå.

ÆRLIGHET

Annonselenke: Nøkkelring HER

Hei fine venner. Shit!

I utgangspunktet, da jeg startet denne bloggen for mange år siden, ville jeg at dette stedet skulle være noe positivt. At alt det kjipe som foregår i livet skulle være bak lukkede dører, og sola skulle skinne her inne. Selv om jeg i hovedsak fortsatt vil dette, så vet alle at livet ikke er sånn og derfor må jeg endre på det. Jeg vil endre på det. For jeg vil være ærlige med dere. Og jeg vil dele. Og det har jeg jo vært i de siste postene, men jeg har også latt være å poste fordi alt bare har vært så mørkt. Og det jeg sliter veldig med når det er mørkt er å dele. Snakke med folk. Fordi jeg ikke vil ikke byrde noen med det mørke. Innbiller meg selv at folk har det bedre uten. Men jeg blir overtalt om at sånn er det ikke alltid – kanskje noen ganger – og derfor skal jeg bli flinkere til å dele. Som jeg nevnte her så er ting vanskelige nå. Og hvorfor de er så vanskelige er familiært, og av hensyn til andre skal jeg ikke gå så innpå detaljene, men når jeg mangles her inne er det derfor. At jeg trenger en time-out. At jeg bare må puste. Tilbringe tid med Olivia og bare være. Jeg lovte meg selv at i denne nå-har-jeg-gått-ut-og-sagt-at-jeg-skal-satse-på-blogging-tiden så skal jeg greie et innlegg om dagen, men jeg kan ikke være så hard mot meg selv. For akkurat nå tror jeg ikke at jeg får det til. Men hvis jeg gjør, da skal jeg gi meg en skikkelig klapp på skuldera. Og prøve å si til meg selv at jeg er bra nok. Shit, jeg trodde aldri at jeg kom til å komme hit. Men jeg er overbevist om at jeg kommer ut av det. Kan det bare skje nå, plis?

Noen foreslår at jeg skal prate med en psykolog. Jeg vurderer det virkelig.