OM DET Å VÆRE REDD FOR Å FØLGE EN DRØM

Hei!
Mange av dere vet allerede hvem jeg er, sånn ca i hvert fall, men jeg hadde lyst å introdusere meg på nytt fordi jeg kommer til å begynne og skrive på norsk og også mer åpent enn jeg har – tror jeg. Det er i hvert fall det jeg føler på at jeg skal akkurat nå.
Jeg har hatt denne bloggen i lang tid. Faktisk har jeg hatt flere blogger og samtlige av dem har jeg skrevet på engelsk. Akkurat hvorfor er et spørsmål jeg ikke har funnet svaret på, men når jeg tenker på det akkurat nå så kan det være at jeg ikke har følt meg så veldig norsk.
Da jeg var yngre husker jeg jeg sa til mamma at Norge ikke hadde noenting å tilby meg, og at jeg definitivt kom til å ende opp i USA. Mer spesifikt New York eller Los Angeles. Eller enda mer spesifikt Hollywood.

Jeg var (og fortsatt er) så utrolig fascinert av Hollywood kulturen og min store drøm da jeg var yngre var selvsagt å bli skuespiller. Å få spille i en serie som Friends var det som fristet aller mest (bloopers er noe av det gøyeste jeg vet), og da jeg bodde i London tok jeg det første og eneste steget mot denne drømmen. Da jeg var tjueto. Er ikke det rart? Eller heller dumt. Jeg hadde drømt hele livet mitt om dette, men frykten for å feile eller hva andre skulle tenke om det gjorde at jeg ikke gjorde noenting med det, helt til jeg bodde i London en dag. Der jeg tok to skuespiller timer (ut av ti), for så å slutte på kurset fordi angsten for å dumme meg ut i timene tok over meg. Jeg husker ikke om det var i mellomtiden eller etter dette at jeg meldte meg opp til en audition for å starte på en skuespillerskole i USA, men jeg gjorde det i hvert fall, men denne (selv om jeg hadde innøvd en super bra monolog) snodde jeg meg også ut av, og det ble med det. Etter det har jeg ikke gjort noe for at denne drømmen skulle gå i oppfyllelse, og i dag angrer jeg veldig.
Ikke fordi jeg fortsatt ønsker å bli skuespiller. Eller, hadde det skjedd hadde jeg fortsatt synes det var gøy, det skal jeg innrømme, men heller fordi jeg var så dum og ikke fulgte drømmen min.
I dag har jeg på den andre siden en annen drøm. Dette er også en drøm jeg ikke har turt å satse på. Av flere grunner, men den aller største grunnen er meg selv har jeg funnet ut. Ofte når folk gir meg komplimenter for ting jeg har gjort, tar jeg det først til meg, men skyver det så bort, fordi jeg har brukt tid på å snakke meg selv ned. Jeg har snakket meg selv ned nok til at jeg tenker at folk bare sier det for å være høflig. Altså, noen gjør nok det, lets be real, men etter å ha jobbet en del med meg selv skjønner jeg jo at majoriteten ikke lyver. Så tusen takk dere, som sier så mange fine ting til meg. Jeg skal bli bedre til å faktisk ta det til meg. Ikke bare for en periode, men prøve å minne meg selv på at jeg kan.
Jeg skal ikke være redd for å dele, eller å jobbe mot drømmen min.

Så hei, jeg heter Charlotte. Jeg er en blogger og skal jobbe drithardt for å få lov å jobbe som det på fulltid. Hadde elsket om du ville titte innom her i ny og ne <3

Share:

2 Comments

  1. David
    January 9, 2019 / 6:59 am

    Heier på deg Charlotte 😉👍🏼

    • charlotte
      January 9, 2019 / 10:47 am

      Du er god!! Takk:)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *